Sviktet

Voldtatt av egne prinsipper, de som før var bygget opp.
Rast ned av egen moral, sviktet av egen kropp.
Skjemt bort med sympati, sviktet av stolthet og tro.
Hva skjedde med piken jeg var? Var det sannhet og tillit som dro?
Hva skjedde med godhet og omtanke? Hvor dro min stolthet så stor?
Hvorfor lot jeg tankene svikte? Hvorfor raste min selvsikre bro?

Ensom i natten jeg er, alene og kald på min sti.
En vei som er tung å vandre, en liv uten noe å si.
Dømt av de nærmeste kjære, alene men sammen med deg.
Hva tenkte du da det skjedde?
Hva gjorde han den natten med meg?
Da han la sine armer på mine, og sa fra nå av er du min.
Hva skjedde med prinsipper og tanker? Hvorfor lot jeg mannen inn?
Hvorfor lot jeg han holde meg nede, la makten stilne mitt sinn?
Jeg orker ikke flere tanker, jeg vil ikke slippe deg inn.

Hvorfor lot jeg han borre mitt hjerte, fylt med frykt og forakt?
Hvorfor lot jeg han bestemme? Hvorfor denne fryktelige akt?
Hvor rømte min sedvanlige styrke, den som alltid har stått meg bi?
Hva vil de andre tro? Hva vil de andre si?
De som ikke forstår. De som enda ikke vet.
De som aldri før har skreket, de som enda ikke har lett.
Har lett etter meningen med livet, etter at alt er skåret bort.
Hva skjedde den natten? Min barndom ble borte så fort.

Jeg står igjen med minner, som om natten kommer frem.
Jeg ser han smiler fornøyd, han har gjort det igjen.
Alene mot verden, det skulle ikke vært lov.
Jeg hørte han kom, han visste jeg ikke sov.
Han utnyttet sine sjanser, for så fornøyd å gå sin vei.
Alene ligger piken.
Alene ligger jeg.