Livet stave «LINE»

Dine demoner er lagt til side, og dine spøkelser er pakket ned. Dine bøker, bilder og minner ligger også i esker et sted. Dine ord er vasket av veggen – Gud, så mange det var. Et fristed for sære spørsmål, trygghet for tunge svar. Din dør stod alltid åpen, men nå er denne stengt for godt. På mange måter er det best sånn, det har jeg dog forstått. Men tårene sitter løst og smilet svinner hen. Det er likevel ikke farlig – endelig skal du hjem.

Endelig skal du menge deg med trygghet, tillit og tro. Endelig skal du slette den dagen da du første gang pakket og dro. Aldri mer skal du våkne uten synet av Vestfolds sjarm, eller høre lyden fra stemmene fremfor mobilens morgenalarm. Du skal kunne våkne med et smil om munnen og kjenne i hjerte og sjel, at gleden er tilbake, at du ikke angrer mer. Det skal vrimle av vennskap og forhold, du vil være i ditt ess. Ikke flere tårer, aldri mere press.

For det kommer til et punkt i livet der årene går for fort, og fokuset ikke lenger er på det vi vil ha gjort. Vi skyver drømmene til side, og legger identiteten blank. «Vi gjør det neste år», men selv det året forsvant. Nå kan du pakke frem din drøm igjen, og farge den grønn og rød. Du kan finne frem deg selv igjen og legge demonen død. Livet er finurlig, hold fast ved det du har – og nyt til siste time de sjansene du tar.

Du får du har fått et liv i gave – et du har prøvd å leve før. Men denne gangen er arket blankt og du står ved en vidåpen dør. Du har fått et sett med farger, bruk dem vidt og bredt, og sørg for at livet du maler er ett som vil bli sett. Ikke gjem deg bak fortidens minner, men tenk at livet starter nå, og ta de steg du trenger – både de store og de små. Unn deg selv å føle, og unn deg selv å le. Le så høyt at fjellet raser og vi får være med.

For savnet her i Sandnes vil uten tvil sette spor. Jeg skulle så gjerne fulgt etter dit hjertet og sjelen min bor. Det vil bli tomt å gå i gaten og vite med meg selv, at jeg ikke kan stikke innom om jeg trenger det en kveld. Likevel vet jeg godt at livet staves «L-I-N-E», og at du vil bli glad og lykkelig selv om jeg ikke kan bli med. Bare husk å la døren stå åpen, for om jeg trenger en kaffekopp, må du vite med alt du har at Tønsberg er neste stopp.